DNS – et teater for fremtiden

TEATERBYGNINGEN PÅ ENGEN

Den Nationale Scene åpnet i 1909, men har røtter som strekker seg helt tilbake til 1850, da Det norske Theater ble opprettet som det første nasjonale teatret i Norge med norsk scenespråk.

I 1909 flyttet Den Nationale Scene inn i teaterbygningen på Engen tegnet av Einar Oscar Schou. DNS åpnet 19. februar 1909 med forestillingen Erasmus Montanus av Ludvig Holberg, med blant andre Kong Haakon VII i publikum.

Allerede i 1913 var det behov for å utvide teateret, og Det dramatiske Selskap kjøpte da Ekserserhuset i Jonsvollgaten for å bruke det til lagerlokale. I 1920 ble det bygget et tilbygg mot Teatergaten i nordvest.

Teateret er i dag regnet som et av Norges fremste eksempler på monumentalbygninger i jugendstil. Gjennom årene har bygningen gjennomgått store forandringer, påbygging, ombygging, restaurering og sceneteknisk modernisering.

Teaterkjelleren åpner i 1982 med plass til 200 publikummere.

I 2001 ble salongen til hovedscenen tilbakeført til samme stil som da teatret sto ferdig. Anlegget hadde forbilder fra Wien ut fra den daværende trenden med Gesamtkunstwerk der fasade, interiør og omgivelser utgjør en helhet. Innenfor denne tradisjonen er teaterbygningen på Engen et frittstående kunstverk som skal kunne betraktes fra alle sider.

Salen, foajeen og vestibylen fikk mindre ødeleggelser under andre verdenskrig, og ble gjenoppbygd etter nye tegninger av Einar Oscar Schou. Først i 2001 ble bygningen ført tilnærmet tilbake til sin opprinnelige form. Bygningen ble fredet i 1993.

I 1993 ble DNS et rent statlig aksjeselskap og eies nå av Kulturdepartementet, Vestland fylkeskommune og Bergen kommune. 

VERN GJENNOM BRUK

For kulturmiljømyndighetene er det viktig at verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal gjøres universelt utformet så langt dette kan la seg gjøre uten at vesentlige arkitektoniske eller kulturhistoriske verdier går tapt.

Mest aktuelt når det gjelder DNS er spørsmål omkring tilgjengelighet. Per i dag har bygget altfor få plasser til rullestoler, ingen handicaptoaletter og ingen personheiser.

Når fredede og verneverdige bygninger skal få universell utforming må vi ta hensyn til både grad av tilgjengelighet og vern av umistelige kulturmiljøverdier. Heldigvis finnes det gode løsninger og fremgangsmåter som ivaretar begge hensyn. 

UNIVERSELL UTFORMING SOM DEMOKRATISK PRINSIPP

Målet om å skape universell utforming er tett knyttet opp mot samfunnets demokratiske idealer, der frihet, likhet og likeverd er vesentlige grunnelementer. For at alle skal kunne opprettholde sin likeverdighet i det fysiske miljøet, kreves en utforming som ikke er diskriminerende, men åpen og inkluderende for alle.

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006. Formålet med konvensjonen er å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å realisere sine menneskerettigheter. 

I Norge ble diskriminerings- og tilgjengelighetsloven iverksatt i 2009. Formålet med loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjons- evne og hindre diskriminering blant annet på grunn av manglende tilgjengelighet. Loven har en plikt til universell utforming av publikumsrettede virksomheter, slik som DNS. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten fikk med dette en plikt til å arbeide aktivt for universell utforming.