Bilde av Bård Støfringsdal til artikkel om akustikk

Akustikk for et lydhørt publikum

Bilde av Bård Støfringsdal til artikkel om akustikk

Et moderne teater må ha god akustikk, ikke bare i teatersalene. Bård Støfringsdal leder arbeidet med å oppgradere lydbildet i alle lokalene ved DNS.

– Vi er så smått i gang, og jeg gleder meg veldig. Det er superspennende å jobbe med det gamle teateret, og vi kommer tett på organisasjonen internt og det som skjer i huset gjennom DNS´ interne prosjektorganisasjon. Vi har møtt mange sentrale personer i teknisk avdeling, produksjonsteknisk stab og prosjektledelsen, og det har gitt oss en god start. De blir alle viktige samarbeidspartnere for oss fremover, sier Bård som er faglig leder for akustikk i rådgivningsselskapet COWI.

Han har to hovedoppgaver i moderniseringen av DNS. Den ene er å ivareta akustikken i bygget. Det omfatter alt som handler om lyd i rom, og støy og lydgjennomgang mellom de ulike delene av teateret. Bård har også ansvar for lyd- og bildeanlegg og kommunikasjonsløsninger. Den oppgaven gjennomføres i tett samarbeid med sceneteknikk-fagfolkene som har ansvar for det mekaniske og scenebelysningen.

Nyttig erfaring
Bård jobber med, eller har jobbet med, et stort antall kultur- og scenekunstprosjekter. Nationaltheatret og Den Norske Opera & Ballett i Oslo, Universitetsmuseet og kulturhuset Danckert Krohn i Bergen, Trøndelag Teater, Hålogaland Teater og nybygget til det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš er noen av dem. I mange av oppdragene må fredet eller vernet bygningsmasse håndteres. Disse erfaringene kommer godt med i når DNS skal moderniseres.

– Teater er en sær greie, og det har stor nytteverdi å ha vært borti det før. En teaterproduksjon er en kompleks og sammensatt prosess, og vi må forstå både hvordan logistikk og kommunikasjon internt i produksjonen fungerer, og hvordan de ulike tekniske anleggene må spille på lag for at produksjonen skal flyte så sømløst som mulig. Samtidig er hvert teater unikt, og både selve teaterbygget og måten produksjonen er organisert gir forskjellige utfordringer og premisser i de ulike husene vi jobber med. Vi tar med oss det som har overføringsverdi fra andre prosjekter, men er veldig opptatt av å ikke glemme hva som gjør DNS spesielt.

Tverrfaglig arbeid
Teateret har åpenbare utfordringer med tanke på universell utforming, i høyeste grad også for dem som jobber med akustikken. I teatersalene må lyden ut til alle plasser både med og uten mikrofon, og støynivået må være så lavt som mulig. Er du hørselshemmet, kan det være krevende å få med seg alt som blir sagt fra scenen. Demping av støy i serveringsarealene og foajeen er også en viktig oppgave. I kakofonien før og etter en forestilling, og i pausene, opplever mange hørselshemmede at de ikke henger med i samtalen. Dermed blir de satt sosialt på sidelinjen. Det er hovedgrunnen til at dette er sterkere vektlagt under universell utforming enn før.

– Fellesarealene er laget i en tid det ikke var vanlig å benytte lydabsorberende himlinger. Utfordringen blir å gjøre endringer som ikke klusser med arkitekturen. Det sier seg selv at det ikke er enkelt i et rom der overflaten er rikt utsmykket og terskelen er høy for å gjøre endringer i det arkitektoniske uttrykket. Her må vi finne smidige måter for å forbedre akustikken. Vi samarbeider tverrfaglig med tekniske fag, rådgivere innen byggeteknikk og bygningsfysikk, prosjektledelse og ikke minst arkitektene. Dermed blir vi en integrert del av designtemaet, og det er slik vi ønsker å jobbe.

Opp et hakk
I disse dager er det mange teatre som ønsker å få etablert objektorientert lyd. Det innebærer å styre lyden slik at publikum opplever at den kommer fra skuespilleren som snakker eller synger, og ikke fra høyttaleren som er nærmest. Denne løsningen er allerede installert på noen norske scener, og flere ønsker å få det på plass.

– Store Scene fungerer godt. Den er intim og gir en sterk sosial opplevelse. Denne spennende teknologien gir en bedre og mer naturtro lydopplevelse når man bruker lydforsterking fra scenen. Vi har ikke kartlagt dette i detalj ennå, men målsetningen er å få slik teknologi på plass også ved DNS, sier Bård.