Historien om moderniseringen

DNS har i mange år hatt stort behov for oppussing. I 2021 fikk Den Nationale Scene tilskudd fra Kulturdepartementet på 664 millioner kroner. Nå skal teaterbygningen på Engen moderniseres og rustes opp for å produsere teaterkunst av ypperste klasse i fremtiden: Tilskuddet skal benyttes til å legge bedre til rette for kunstnerisk utvikling i teaterbygningen på Engen og samtidig sørge for universell utforming og bedre lokaler for både publikum og ansatte.

Universell utforming og bedre arbeidsforhold
Prosjektet innebærer noe ombygging av hovedbygningen, forbedring av universell utforming, og etablering av prøvesaler. I tillegg har DNS flyttet flere funksjoner ut av teaterbygningen, for å gjøre absolutt nødvendige utbedringer som vil gjøre arbeidet lettere for de ansatte, og ikke minst gjøre det fredede teateret universelt utformet og dermed tilgjengelig for publikum med nedsatt funksjonsevne.

Mennesker med ulike funksjonsnedsettelser skal ha samme muligheter til deltakelse som andre. I bygningsvernet betyr det at hus og kulturmiljøer som er i allmenn bruk, skal kunne brukes av alle. Det kan innebære fysisk tilrettelegging som rullestolramper eller heiser. Det kan også være formidling av opplevelser tilpasset eksempelvis hørsels- eller synshemmede.

Selv om antallet scener ikke utvides, vil teaterets aktivitet økes gjennom bedre mulighet til å spille repertoar. Kvaliteten på den kunstneriske utøvelsen vil heves ved at arbeidsforholdene blir mer attraktive for alle. Ikke minst får de tunge verkstedene på DNS bedre kår i moderne lokaler hvor det vil være rom for å invitere til samarbeid med andre lokale og nasjonale miljøer.

Et teater for alle
DNS ønsker gjennom dette å sørge for at teateret er en plass for alle, både publikum og ansatte. Samtidig skal teaterets egenart, historie og sjel ivaretas.

Teaterbygningen har høy kulturhistorisk verdi. Den er vernet og tar årlig imot mellom 120 000 og 140 000 publikummere, samtidig som den fungerer som arbeidsplass for hundrevis av mennesker. Det betyr at vi ikke bare skal ta vare på den kulturhistoriske bygningen, men også sørge for at de som bruker bygget får lokaler som tilfredsstiller dagens krav til funksjonalitet.

TEATERBYGNINGEN PÅ ENGEN

Den Nationale Scene åpnet i 1909, men har røtter som strekker seg helt tilbake til 1850, da Det norske Theater ble opprettet som det første nasjonale teatret i Norge med norsk scenespråk.

I 1909 flyttet Den Nationale Scene inn i teaterbygningen på Engen tegnet av Einar Oscar Schou. DNS åpnet 19. februar 1909 med forestillingen Erasmus Montanus av Ludvig Holberg, med blant andre Kong Haakon VII i publikum.

Allerede i 1913 var det behov for å utvide teateret, og Det dramatiske Selskap kjøpte da Ekserserhuset i Jonsvollgaten for å bruke det til lagerlokale. I 1920 ble det bygget et tilbygg mot Teatergaten i nordvest.

Teateret er i dag regnet som et av Norges fremste eksempler på monumentalbygninger i jugendstil. Gjennom årene har bygningen gjennomgått store forandringer, påbygging, ombygging, restaurering og sceneteknisk modernisering.

Teaterkjelleren åpner i 1982 med plass til 200 publikummere.

I 2001 ble salongen til hovedscenen tilbakeført til samme stil som da teatret sto ferdig. Anlegget hadde forbilder fra Wien ut fra den daværende trenden med Gesamtkunstwerk der fasade, interiør og omgivelser utgjør en helhet. Innenfor denne tradisjonen er teaterbygningen på Engen et frittstående kunstverk som skal kunne betraktes fra alle sider.

Salen, foajeen og vestibylen fikk mindre ødeleggelser under andre verdenskrig, og ble gjenoppbygd etter nye tegninger av Einar Oscar Schou. Først i 2001 ble bygningen ført tilnærmet tilbake til sin opprinnelige form. Bygningen ble fredet i 1993.

I 1993 ble DNS et rent statlig aksjeselskap og eies nå av Kulturdepartementet, Vestland fylkeskommune og Bergen kommune. 

VERN GJENNOM BRUK

For kulturmiljømyndighetene er det viktig at verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal gjøres universelt utformet så langt dette kan la seg gjøre uten at vesentlige arkitektoniske eller kulturhistoriske verdier går tapt.

Mest aktuelt når det gjelder DNS er spørsmål omkring tilgjengelighet. Per i dag har bygget altfor få plasser til rullestoler, ingen handicaptoaletter og ingen personheiser.

Når fredede og verneverdige bygninger skal få universell utforming må vi ta hensyn til både grad av tilgjengelighet og vern av umistelige kulturmiljøverdier. Heldigvis finnes det gode løsninger og fremgangsmåter som ivaretar begge hensyn. 

UNIVERSELL UTFORMING SOM DEMOKRATISK PRINSIPP

Målet om å skape universell utforming er tett knyttet opp mot samfunnets demokratiske idealer, der frihet, likhet og likeverd er vesentlige grunnelementer. For at alle skal kunne opprettholde sin likeverdighet i det fysiske miljøet, kreves en utforming som ikke er diskriminerende, men åpen og inkluderende for alle.

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006. Formålet med konvensjonen er å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å realisere sine menneskerettigheter. 

I Norge ble diskriminerings- og tilgjengelighetsloven iverksatt i 2009. Formålet med loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjons- evne og hindre diskriminering blant annet på grunn av manglende tilgjengelighet. Loven har en plikt til universell utforming av publikumsrettede virksomheter, slik som DNS. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten fikk med dette en plikt til å arbeide aktivt for universell utforming.