Brenner for faget

Det sier John Einar Hagen, leder av maskeavdelingen på DNS. Han ser frem til at teateret blir modernisert og at arbeidsforholdene vil bli bedre.

51 års erfaring

John Einar er utdannet lærer i formgivingsfag. Han har jobbet ved DNS siden 1996, med unntak av fire år da han var leder for maskeavdelingen på Hålogaland Teater. Han kan skryte av 51 års erfaring ettersom han begynte i frisørsalong da han bare var elleve år gammel. Riktignok etter skoletid, men det viser at han hadde staket ut en kurs.

Avdelingen har fem årsverk, fordelt på fire hele og to halve stillinger. I tillegg kommer ekstramannskap under forestillingene på kveldstid.

– Vi produserer parykker og støper skaller med neser, ører og alt annet som skaper helstøpte karakterer, bokstavelig talt, sier John Einar.

– Alle her brenner for faget. Husk at maskører og parykkmakere er såkalte «småfag» som står i fare for å dø ut, men som er verneverdige, beskyttet av UNESCO. Jeg er stolt over at DNS her er godkjent som lærebedrift. Den tredje i rekken ble nylig utlært, og jeg regner med vi kan fortsette med dette også etter moderniseringen.

Lite alburom

Avdelingen har rommelig plass i Simonsviken, med det er desto trangere på Engen der de benytter et rom som opprinnelig var tre garderober. Her kan det være uhyre hektisk.

– Ofte flyr folk inn og ut i ett sett. Jeg telte opp en gang og konstaterte at det var 17 personer inne her samtidig. Da er det ikke mye alburom! Støynivået blir også høyt, noe som ikke bare går ut over oss, men også skuespillerne. De trenger et sted med atmosfære for konsentrasjon før de går på scenen. Ikke en yrende møteplass.

Selv har John Einar en liten kontorplass i hjørnet.

– Jeg kommer på jobb halv syv hver morgen for å gjøre unna kontorarbeidet. Etter klokken ni, når rommet fylles opp, er det begrenset mulighet til å utføre administrative oppgaver.

Bedre arbeidsmiljø

Maskeavdelingen skal betjene tre scener parallelt.

– Da sier det seg selv at vi trenger større lokaler og et nærverksted for parykker og enklere støpearbeid. Vi har lenge vært fleksible og vist forståelse, ettersom huset har vært sprengt. Nå håper vi på bedre tider når vi bygger for fremtiden, sier John Einar.

Han forteller at avdelingen belager seg på å jobbe hovedsakelig i Simonsviken under ombyggingen, samt ved de ulike scenene som skal benyttes. Det finnes en rekke scener som er langt bredere enn på Engen, så der vil det være mulig å rigge til stasjoner i ytterkantene.

John Einar legger vekt på at maskearbeidet gir store belastninger, særlig på nakke og rygg.

– De nye lokalene må tilfredsstille arbeidsmiljølovens krav til ergonomi, altså tilpasning av de fysiske forholdene vi jobber under. Jeg har tiltro til Moderniseringsprosjektet og er positiv til vår nye teatersjef og ny HR-sjef. Jeg føler at vi blir lyttet til. Slik har det ikke alltid vært.

KONTORKROKEN: John Einar Hagen kommer grytidlig på jobb for å gjøre unna nødvendig kontorarbeid før de praktiske gjøremål kommer i gang.

TETT I TETT: Slik er hverdagen i det trange lokalet. John Einar har her med seg Tatjana Muzyka fra Ukraina som er innom teateret i en periode for å jobbe og lære norsk. Hun er utdannet sminkør, frisør og parykkmaker i hjemlandet, og det er ikke umulig at hun vil ble engasjert ved DNS senere.