Hvordan vil gjengangeren takle moderniseringen?

Under moderniseringen vil store deler av bygget bli inspisert. Vegger vil bli demontert og gulvbelegg røsket opp. Det vil bli hamring, boring og mye annen virksomhet som kan forstyrre salig Octavia Sperati, skuespilleren mange mener har gått igjen i teaterets kulisser og korridorer i mer enn hundre år.

- Det skal bli interessant å følge med. Kanskje vi får vite noe nytt om vårt populære hus-spøkelse? sier inspisient Tina Horrisland Engedal (38).

Mystiske hendelser

Hun skrev for noen år siden en masteroppgave om utviklingen på Den Nationale Scene fra 1876 til 1918, en periode da Octavia var en kjent og kjær skuespiller ved teateret.

- I oppgaven la jeg vekt på helt andre ting enn det berømmelige gjenferdet. Men etter at jeg begynte på DNS har jeg hørt en rekke historier om hvordan Octavia spaserer i gangene, sier Tina.

Blant annet kan en av hennes nærmeste kollegaer fortelle om merkelige hendelser en natt da han beviselig var alene i bygget. Han hørte klakking av kvinnehæler og en intens lyd, samtidig som lyset ble slått av og på og alarmen ble utløst.

Dermed kom vaktmesteren og folk fra vaktselskapet til stedet. De gjennomsøkte hele huset fra kjeller til loft, uten å finne en eneste levende sjel.

INSPISIENT: Tina Horrisland Engedal har mastergrad i teatervitenskap. Hun jobbet ved Det Vestnorske Teateret før hun kom til DNS tidligere i år. FOTO: Brødr. Larm / UiB

Et snilt spøkelse

Det er en rekke andre DNS-ansatte som har lignende, skumle beretninger.

- De forteller om mystiske skritt og bankelyder, eller om en kvinne i hvitt som flyr rundt i korridorene. Dette er noe vi stadig snakker om, men det er ingen grunn til å være redd. Fru Sperati var et vennlig vesen da hun levde, og er nok like grei som gjenganger, mener Tina.

I tillegg til ulike personlige observasjoner er det to konkrete episoder som øker mystikken rundt Octavia:

I 1940 ble DNS rammet av engelske bomber. Mange kulturskatter ble ødelagt, men midt i de raserte lokalene sto et maleri av Octavia uskadd. Det samme gjentok seg i 1983 da restauranten ble totalskadd i en brann, bortsett fra det selvsamme maleriet som var helt intakt.

PORTRETTET: Oljemaleriet av Octavia Sperati, signert A. Kavli, henger nå i trappehuset opp mot frontlosjen. FOTO: Brødr. Larm / UiB

Fra komedier til samtidsdrama

- Alt dette har overskygget Octavias innsats som skuespiller, sier Tina og gir et lite resymé:

Octavia Sperati ble født 1847 i Kristiansand, og hadde Svendsen som pikenavn. Hun debuterte i Oslo, før hun kom til Bergen da Den Nationale Scene ble etablert i 1876. Der spilte hun helt til 1918, først i det gamle komediehuset på Engen, og fra 1909 i den nåværende teaterbygningen.

- Hun behersket godt overgangen fra komedier og den nasjonalromantiske tradisjonen til realistisk samtidsdramatikk der DNS var banebrytende, takket være dyktige teatersjefer. Hun høstet særlig ros for rollen som Gina Ekdal i «Vildanden», sier Tina og legger til med tilgjort dempet stemme:

- Det er muligens farlig å si det her på teateret, men hun ble ikke regnet som en av de aller flinkeste. Blant annet fikk hun kritikk for å snakke østlandsk, i en tid da bergensk var det «fine» og korrekte teaterspråket.

Et verdig farvel

Ikke desto mindre var Octavia fast ansatt på DNS i mer enn 40 år, og hun skrev to erindringsbøker som gir et godt innblikk i livet på teateret på den tiden. Det er tydelig at hun var glad i arbeidsplassen og satte pris på flinke ledere og gode kolleger.

Etter at hun døde i 1918, tok man farvel med henne i teaterets vestibyle, før likvognen førte henne til Møllendal. Utenfor og langs veien var det tett med mennesker.

- Octavia var den siste skuespilleren som hadde vært på DNS helt fra starten av, så det er kanskje ikke så rart at hun fremdeles er med oss i ånden, sier Tina Horrisland Engedal.