Ønsker å skape lagfølelse

– For å lykkes med Moderniseringsprosjektet er vi avhengige av de ansattes erfaring og kunnskap, og ikke minst innspill. Det er de som kjenner huset og vet hvor skoen trykker. Derfor har jeg involvert de ansatte fra dag én. Alle lederne er engasjert og ansvarliggjort, og vi har utarbeidet brukergrupper slik at alle skal bli hørt og får mulighet til å påvirke prosjektet, sier Jørn Eirik Pettersen.

Det gamle praktbygget er fredet, og det setter store begrensninger for hvilke endringer som er mulige å gjennomføre. Å sette sammen et velfungerende lag med utfyllende fagkunnskap og ferdigheter, er derfor avgjørende for å lykkes. Et rådgiverteam med noen av Norges dyktigste fageksperter er også hentet inn gjennom en grundig anbudsprosess.

Mange interessenter

Moderniseringsprosjektet stiller også store krav til kommunikasjon.

– Kommunikasjon er et viktig suksesskriterium for oss i dette prosjektet. Styret og eierne skal holdes løpende orientert, og det er også en rekke andre interessegrupper som har krav på å vite hva som foregår og hvor vi er i prosessen, ikke minst publikum og de som jobber ved teateret. Derfor informerer vi fortløpende internt og eksternt om fremdrift og nye hendelser underveis.

Befriende lynne

Jørn Eirik har jobbet i 13 år innenfor scenekunst ved Operaen i Oslo, og har mange relasjoner innen fagfeltet og god oversikt over aktuelle leverandørmarkeder. Det kommer godt med.

– Erfaringen min fra Operaen var sentral for at jeg tok på meg dette prosjektet, og en viktig motivasjonsfaktor er også kompleksiteten i moderniseringen. Det er ikke mange som har modernisert et teater fra 1909 i Norge. Jeg hadde ikke tatt på meg denne jobben i hvilken som helst by. Det er noe med stoltheten, engasjementet og den klare talen i Bergen. Du trenger ikke å lete mellom linjene, og det er en kultur og et lynne jeg synes er befriende.

Tilgang for alle

DNS er i dag et velfungerende teater og en nasjonal stolthet med et godt faglig rennomme. Selv om huset er gammelt og ikke særlig gunstig rent funksjonelt, er det mye som allerede fungerer veldig godt, både for publikum og de som jobber på huset. Men bygget mangler universell utforming, som er selve fundamentet i søknaden om tilskudd til moderniseringen. Dette arbeidet gjelder både publikum og de ansatte. Alle skal kunne få tilgang til huset.

– Universell utforming er en vesentlig faktor, her jobber vi tett med vernemyndighetene for å komme frem til funksjonelle løsninger. Publikum vil kjenne igjen det fantastiske teaterbygget på Engen, men de vil oppleve at vi får nye toaletter, bedre sittekomfort og mer moderne sceneproduksjoner. Vi skal jobbe med å heve nivået på lys, lyd og akustikk i tiden fremover, og både de som står på scenen, jobber bak scenen og sitter i salen, skal oppleve et teknologisk løft.

Frigjør plass

Verkstedene er allerede flyttet til det flotte bygget i Simonsviken. Det frigjør plass til nye prøvesaler på teateret, der dagens tre scener også skal opprettholdes.

– Det er viktig å få prøvesalene på plass i eget hus. De nye lokalene i Simonsviken gir moderne arbeidsforhold, og vi kan også kan skape et produksjonsmiljø som kan være til nytte for andre kulturinstitusjoner, og dermed være med på å løfte Bergen som kulturby.

Respekt for huset

Den omfattende ombyggingen av det gamle valseverket i Simonsviken ble forsinket i ni måneder av ulike årsaker, dette påvirker også fremdriften på Engen. Målet er å bli ferdig i løpet av 2025, men det forutsetter at det ikke stadig dukker opp nye problemer, som det gjerne gjør når et gammelt verneverdig bygg skal oppgraderes.

– Det er viktig at fremdriften ikke går på akkord med respekten vi har for huset, og heller ikke med de ansatte og deres arbeidshverdag, eller publikums opplevelse. Men det største målet er at midlene vi har fått skal bidra til å sikre et moderne teater for alle de neste 50 årene.