Avdelingsleder for Scene, Frank Bjørø, med de eksisterende trekkene på Store Scene, DNS.

Teknisk løft kan gi ny teatermagi

Som en del av moderniseringen av Den Nationale Scene skal teateret få et helt nytt scenemaskineri. Hva innebærer dette, og hvordan vil det påvirke opplevelsen på teatret?

Avdelingsleder for Scene, Frank Bjørø, med de eksisterende trekkene på Store Scene, DNS.
Avdelingsleder for Scene, Frank Bjørø, med de eksisterende trekkene på Store Scene, DNS.

13. november

Huset

I 2020 fikk DNS innvilget investeringstilskudd fra ordningen om Nasjonale kulturbygg.

Tilskuddene til nasjonale kulturbygg skal bidra til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak med en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Formålet med prosjektet er å skape et moderne teater for de kommende 50 årene med forsvarlig drift, gode arbeidsforhold iht HMS forskrifter, i et teaterhus som gjennom universell utforming skal kunne ta imot publikum og ansatte med nedsatt funksjonsevner.

DNS skal moderniseres, med nye tekniske muligheter knyttet til scenekunsten, oppdatert universell utforming og bedre komfort og fasiliteter for de besøkende.

Den Nationale Scene AS skal er byggherre og ansvarlig for byggeprosjektet.

I en periode vil teateret være stengt, og forestillingene vil spilles andre steder.

Tilskuddet til Moderniseringsprosjektet har en ramme på 664 millioner kroner.

Prosjektet ble etablert i 2021 og er planlagt avsluttet i løpet av 2026.

Scenemaskineriet kan kalles teaterets «maskinrom» – det tekniske systemet som gjør det mulig å flytte kulisser, justere lys, og lage spesielle effekter under forestillinger. Nå får DNS en stor oppgradering som vil gi flere muligheter på scenen.

Mer fleksibilitet og raskere skifter
Med nytt scenemaskineri vil teknikerne kunne styre alt mer presist og effektivt. I dag er bare noen av de ulike trekkene – utstyr som heiser opp og ned ulike elementer – motorisert. Med det nye systemet blir alle trekk motorisert, noe som betyr raskere sceneskift og muligheter til å lage mer komplekse scenebilder. I tillegg blir det flere muligheter til å bruke spesialeffekter og lyssetting.

Flere tekniske muligheter bak kulissene
En stor del av teatrets teknikk er plassert i snorloftet, området over scenen som bærer mye av utstyret. Det nye scenemaskineriet skal monteres på en annen måte, og får dermed en ny og bedre struktur som vil gi flere muligheter til å henge opp kulisser, lys og andre elementer. Det hele blir også mer stillegående, takket være et lydisolert rom for maskineriet.

Filmsnutten viser et automatisert, moderne trekkverk under testing i Nye Hjorten Theater i Trondheim.

Ny dreiescene gir spennende visuelle muligheter
Blant de mest spennende oppgraderingene er en ny dreiescene, som nå blir større og i stand til å rotere i to retninger samtidig. Dette åpner for nye visuelle effekter, og i tillegg kommer fire nye løftebord som kan senke og heve deler av scenen. Sammen gir dette muligheter til dramatiske sceneskift og spesielle entréer – noe som tidligere har vært vanskelig med dagens dreiescene fra 1930-tallet.

Avdelingsleder for Scene, Frank Bjørø, er spent på overgangen: – Den nye dreiescenen og maskineriet vil gi oss langt bedre arbeidsflyt og kontroll over sceneteknikken, men det vil nok ta litt tid å sette seg inn i alt. Vi må kjenne systemet godt før vi tør å bruke det til sitt fulle potensial, sier han.

Hva betyr det for publikum?
For publikum betyr oppgraderingen at de etter hvert kan vente seg nye, imponerende scener, sømløse overganger og en wow-faktor som tidligere har vært utenfor rekkevidde. Selv om teknikerne trenger tid til å bli vant med det nye systemet, gir dette en mulighet til å løfte opplevelsen både teknisk og kunstnerisk.

Det nye scenemaskineriet vil dermed ikke bare fornye Den Nationale Scene, men også gi skaperkraften på teatret et løft – til glede for alle som setter pris på storslåtte teateropplevelser!

Les også: Leverandør scenemaskineri 

Trekkene i scenemaskineriet slik de står over grid'en i dag.
Trekkene i scenemaskineriet slik de står over grid'en i dag.


Hva er et Scenemaskineri?

Scenemaskineriet er teknologien som brukes for å håndtere kulisser, rekvisitter, belysning og skuespillere på scenen. Dette gjør det mulig å gjennomføre raske, komplekse og dramatiske sceneskift, og skape spesialeffekter som øker den visuelle opplevelsen.

Et scenemaskineri er vanlig i store teaterproduksjoner for å gi scenene et dynamisk preg og sikre presisjon i forestillingenes tekniske aspekt.

De to hoveddelene av scenemaskineriet:

Overmaskineri: Er alt av teknisk som befinner seg over scenen, og inkluderer:

  • Snorloft; den delen av sceneteknikken som befinner seg høyt over scenen, der tau, vaiere, trinser og annet utstyr til scenetrekk er plassert. Snorloftet består typisk av et rammeverk med flere parallelle "snorer" (tau eller vaiere), som trekkes gjennom trinser og går ned til sceneteknikerne som opererer systemet. Sceneteknikerne kan heise opp eller senke ned ulike elementer ved hjelp av motvektsystemer eller motoriserte trekk. Det er en viktig del av scenemaskineriet, og det brukes til å heise og senke kulisser, baktepper, belysning og annet sceneteknisk utstyr.

  • Trekk; et system av tau, wirer, trinser og motvekter som brukes til å heise og senke kulisser, baktepper, belysning eller annet sceneteknisk utstyr. Det er 20 cm mellom hvert trekk.  Disse muliggjør raske endringer ved å flytte elementer inn og ut av synsfeltet til publikum, ved å løfte dem opp eller senke dem ned på scenen.

  • Punkttrekk; en type trekk som brukes til å heise og senke gjenstander eller scenografiske elementer fra et spesifikt punkt på scenen, i motsetning til tradisjonelle trekk som ofte dekker større områder eller hele bredder av scenen.

  • Grid: Et stålrammesystem i taket som fungerer som festepunkt for alle scenetrekkene. Det fordeler vekten av sceneutstyr og skaper et strukturert arbeidsområde for scenearbeiderne.

  • Bakscene; område bak scenen som benyttes til å ha kulisser som skal kjøres inn og ut i forestillingen, eller som bakre del av selve scenen, som også kan være et spilleområde, slik som på DNS.

  • Magasin; Området bak bakscenen der kulisser og annet utstyr til de pågående forestillingene oppbevares.

  • Magasinport; er en port som heises opp og ned mellom magasin og bakscene, og selve scenen i forbindelse med transport av kulisser.

  • Lysrigg; et rammeverk for festing av lyskastere og annet lysutstyr.

  • Jernteppe; er en stålport som heises ned og fungerer som et brannskille mellom Scene og publikum.

  • Prosceniet; er ikke en teknisk del , men er den delen av teaterscenen som ligger nærmest publikum, ofte referert til som åpningen eller rammen mellom scenen og tilskuersalen. Prosceniet omgir scenen som en stor ramme.

Undermaskineri: er alt det tekniske som befinner seg under scenen. Det inkluderer:

  • Dreiescene; en plattform som kan rotere og skape bevegelse på scenen.

  • Løftebord; en mekanisk anordning som brukes til å heve og senke deler av scenegulvet eller scenografi under en forestilling. Det består av en plattform som kan justeres i høyden, ofte ved hjelp av hydraulikk, elektriske motorer eller skrue-systemer. Løftebordet gir tekniske muligheter for å skape dramatiske effekter, som for eksempel å få skuespillere, rekvisitter eller kulisser til å "dukke opp" fra eller "forsvinne" ned i scenen.  Kan også brukes til å transportere store rekvisitter e.l. opp og ned mellom scenerom og lagringsplass under scenen.

  • Motorer; til f.eks trekk, dreiescene og jernteppe.

  • Heiser; mekanisk innretning som brukes til å heve eller senke skuespillere, kulisser eller annet sceneteknisk utstyr på scenen under en forestilling.

  • Orkestergrav; et nedsenket område foran eller under scenen i et teater, der orkesteret sitter og spiller under forestillinger. Den kan ofte justeres i høyde, eller “fjernes” når den ikke er i bruk under forestilling.

  • Underscene; det området under hovedscenen i et teater, der vi finner tekniske installasjoner, og mekaniske innretninger som løftebord, heiser, motorer og trapper.