Portrettbilde i svart hvitt av mann som smiler. Todagersskjegg, mørkt kort hår og brune øyne. Foto.

Ønsker relevant teater for alle aldersgrupper

– Vi ønsker at publikum skal oppleve at det som er et «museum» på utsiden, huser et moderne og allsidig teater.

PÅ SCENEN: Tormod Løvold som Napaloni i DNS-forestillingen «Diktatoren».

9. november 2023

Kunstneriske ambisjoner

  • Alle ansatte ved teateret inkluderes i moderniseringen av teateret, og Tormod Løvold (52) er den som taler skuespillernes sak. 
  • Han ser frem til å få tre funksjonelle scener, med blant annet moderne teknisk utstyr, og et maskineri som fungerer hver gang.
  • Han vil skape et tilbud som er relevant for alle aldersgrupper og ser store muligheter for å påvirke moderniseringsprosessen i en retning som gagner publikum, de ansatte og dermed også teaterets fremtid. 

Tormod Løvold (52) er den som taler skuespillernes sak i Moderniseringsprosjektet, og han har mange tanker om teatret når det en gang åpner dørene i ny utgave.

– Vi må skape et tilbud som er relevant for alle aldersgrupper, særlig den yngre garde. Da gjelder det å ikke støve ned.

Fra «Snehvit» til «Diktatoren»
Tormod er fra Tingvoll på Nordmøre. Han kom til DNS første gang i 1997 etter å ha startet Bergen Impro Laug sammen med Eirik del Barco Soleglad. Begge fikk sin første rolle på teatret i «Snehvit» der de spilte to av dvergene.

I dag er de to kameratene hyperaktuelle med «Diktatoren» der Eirik spiller Hitler-kopien Hynkel, mens Tormod spiller Napaloni som bringer tankene hen på Mussolini.

På teatret er det mellom 30 og 40 som er med i Skuespillerforbundet.

– Vi er tre tillitsvalgte, der jeg blant annet har oppgaven med å følge Moderniseringsprosjektet. Etter hvert ønsker jeg å få med et par skuespillere til i dette viktige arbeidet, sier Tormod.

– Jeg er positivt overrasket over ønsket om delaktighet. Vi har mange muligheter til å komme med forslag, og vet at vi har stor påvirkningskraft. Vi bygger jo et hus som kommende generasjoner skal oppsøke, og da må vi alle legge hodene i bløt og tenke på hva fremtidens publikum vil være opptatt av.

Bedre teknikk
Tormod ser frem til å få tre funksjonelle scener der man kan jobbe med ulike kunstneriske uttrykk. Et teater med moderne teknisk utstyr, bedre lys, lys, nettverk, og maskineri som fungerer hver gang.

– Vi har jo for eksempel denne berømmelige gamle dreiescenen som nærmest lever sitt eget liv. Det er nesten litt sjarmerende, men vi må krysse fingrene hver kveld og håper at den fungerer, uten at publikum må sitte og vente.

Selv om Tormod ikke er en av de virkelige veteranene blant skuespillerne, har han sett hvordan teatret hele tiden er i utvikling.

– For noen år siden hadde vi et røykerom som nå er trimrom. Jeg regner med at moderniseringen vil medføre at vi endrer bruken av eksisterende lokaler, bruker plassen bedre, all den tid huset er fredet og ikke kan utvides.

Engen er «hjemme»
– Det er trangt om plassen i dag, men vi skuespillere er ikke blant dem som har det aller verst, sier Tormod, selv om han savner prøvesaler og bedre plass for maske og sminke på Engen.

– Vi har flotte lokaler for øving i full skala i Simonsviken, men det krever andre arbeidsrutiner. Engen er «hjemme» for oss. Her lukter det teater. Her føler vi ånden fra Bjørnson, Ibsen og Fosse. Kunsten sitter i veggene, og vi må ta med denne tradisjonen videre.

Mange muligheter
Ifølge planen skal teaterbygget stenges etter vårsesongen 2025. Tormod aner ikke hva som vil skje når så langt kommer.

– Men det er jo flere scener i Bergen, som Grieghallen og USF. Dessuten har vi jo Vestnorske rett nede i gaten. Kanskje vi kan samarbeide mer med dem? Og kanskje vi kan satse på turnevirksomhet eller benytte utradisjonelle teaterlokaler? I det hele tatt gjøre oss synlig på andre arenaer.

Han sier at skuespillerne er forberedt på å øve i Simonsviken og å spille på ulike steder.

– Vi vet at vi kommer til å få en annen arbeidshverdag, og vi er klar for det når den tid kommer. Spennende blir det uansett.

Arbeidsplassene viktigst

Tormod følger situasjonen på Nationaltheatret tett. Der er det nedbemanninger på gang, delvis som følge av en ombyggingsprosess.

– Jeg håper vi ikke får tilsvarende problemer. Det aller viktigste for oss er å beholde arbeidsplassene, og da tenker jeg ikke bare på skuespillerne. Teatersjefer kommer og går, men mange ansatte jobber på DNS i hele yrkeskarrieren. Desto viktigere er det å skape trygghet og stolthet hos alle ansatte og dra i samme retning. Selv om vi holder til i to bygg, er vi ett teater!